Varemerkerett
Varemerkeretten regulerer rettsområdet for varemerker – og er en del av en persons eller bedrifts immaterielle rettigheter. Den norske varemerkeloven definerer blant annet hva et varemerke er, hva som gir retten til et varemerke, og hvordan man kan registrere et varemerke.
En advokat med spesialkompetanse innen varemerkerett kan bistå både små og store bedrifter med saker knyttet til varemerkerett. Du kan blant annet ha behov for bistand fra en advokat ved varemerkeregistrering, varemerkekrenkelse, behov for merkevarebeskyttelse og dersom det skulle oppstå konflikt rundt ditt varemerke.
Lurer du på hvordan du kan verne om ditt varemerke, eller trenger du hjelp til å opprette en lisensavtale? Ta kontakt med våre dyktige advokater i dag. Vi kan hjelpe deg gjennom hele prosessen.
Hva er et varemerke?
Et varemerke er et særegent kjennetegn som skiller din bedrift og dine tjenester fra andre bedrifter. Dette kan blant annet være en logo, et navn, figurer, bilder eller slagord. Et varemerke kan være svært verdifullt for virksomheten din, fordi det er med på å etablere en tydelig merkevare og vil gjøre det lett for kunder å gjenkjenne produktet ditt. Varemerket ditt vil også være direkte knyttet til selskapets verdier, omdømme og kvalitet – og derfor er det også svært viktig at ikke andre aktører kopierer eller utnytter ditt varemerke.
Få hjelp av advokat: Varemerkeregistrering
Dersom du vil ha enerett på ditt varemerke, er du nødt til å foreta en varemerkeregistrering. Både enkeltpersoner og selskaper kan søke om varemerkeregistrering.
For å registrere et varemerke må du sende inn en søknad til det norske Patentstyret. Patentstyret har visse krav for varemerkeregistrering:
- Merket ditt må ha særpreg, det kan ikke bare beskrive produktet
- Merket ditt må ikke kunne forveksles med andres varemerker
- Varemerket ditt må ikke være villedende
- Varemerket ditt må ikke inneholde en annens navn eller bilde
En advokat med spesialisering i varemerkeregistrering kan hjelpe deg med å navigere i prosessen, fra forberedelse av nødvendige dokumenter til innlevering av søknaden til Patentstyret. De kan også hjelpe deg med å vurdere varemerkets særpreg, og sørge for at varemerket er i samsvar med alle kravene til Patentstyret.
Enerett over din merkevare
Når du har registrert ditt varemerke har du enerett over din merkevare, noe som betyr at du har enerett på å bruke varemerket ditt på selve varen, i dokumenter, i reklame og/eller ved muntlig omtale. Dette betyr også at ingen andre kan bruke et varemerke som kan forveksles med, eller direkte kopierer ditt varemerke.
Advokat ved varemerkekrenkelse
Dersom et annet selskap eller privatperson bruker et varemerke som kan forveksles med ditt registrerte varemerke, regnes dette som en varemerkekrenkelse. En advokat med erfaring innen varemerkerett kan hjelpe deg med å vurdere om det har oppstått en varemerkekrenkelse, og hva som må til for å stoppe det. Dette kan innebære å opprette en dialog med krenkende part, forhandle eventuelt forlik – eller å ta saken til domstolene for en rettslig avgjørelse.
I visse tilfeller kan retten avgjøre at du har rett på erstatning for varemerkekrenkelse.
Immaterielle rettigheter
Immaterielle rettigheter dekker blant annet over et selskaps varemerkerett, opphavsrett, og patentrett. Et selskaps immaterielle rettigheter er avgjørende for mange selskaper, da de ikke bare verner om ditt selskaps merkevare, men også bedriftens nyskapninger, innovasjoner og kreative verdier. Rettighetene betegnes altså som immaterielle fordi de ikke baseres på fysiske gjenstander, men er knyttet til intellektuelle prestasjoner.
Det finnes flere immaterialrettslover, som:
- Patentbeskyttelse ved patentloven
- Opphavsrett gjennom lov om opphavsrett til åndsverk
- Designvern ved designloven
- Kjennetegnsrett ved lov om foretaksnavn og varemerkeloven,
- Beskyttelse av forretningshemmeligheter, vern mot produktetterligninger og snylting gjennom markedsføringsloven.
En advokat som spesialiserer seg på immaterielle rettigheter kan blant annet gi rådgivning om lisensiering, oppkjøp av rettigheter – og strategier for beskyttelse av merkevarer på global skala.
Få hjelp fra en advokat: Lisensiering
Lisensiering er en strategi mange selskaper benytter for å maksimere verdien av sine immaterielle rettigheter.
Lisensiering går ut på at en eller flere parter (lisenshaver) leier en rettighet fra en lisensgiver. Dette gir lisenshaver rett til å bruke noe lisensgiver har rettigheter til, som for eksempel et produkt, et varemerke, eller opphavsrettslig beskyttet materiale. Som oftest vil lisenshaver måtte betale for leien av rettigheten – med mindre andre vilkår er spesifisert i avtalen. Betaling gjennomføres som regel gjennom en engangsbetaling, eller gjennom “royalties”.
Å opprette en lisensavtale er en tidkrevende og kompleks prosess – og det er viktig å vite at alt er på det rette. Derfor er det høyst anbefalt å involvere en advokat med erfaring innen lisensiering når man oppretter en slik avtale.
Har du noen spørsmål angående lisensiering? Ta kontakt med en av våre dyktige advokater i dag.
Domenenavnrettigheter: Ditt varemerke på nett
I den digitale tidsalderen har domenenavn blitt en kritisk del av ditt varemerke, og dine kunder og investorer forventer at du er lett å finne på nett. Derfor er det viktig at du registerer et domenavn – altså en addresse på nett – som representerer din bedrift. Som oftest bør domenenavnet ditt være det samme som foretaksnavnet ditt.
Et domenenavn er nødt til å være unikt, og kan kun ha én eier. Derfor kan det ofte oppstå konflikter dersom flere parter ønsker det samme domenenavnet – og mener de har rett på det, av forskjellige årsaker. Man kan blant annet argumentere for at man har rett på et domenenavn fordi man har registrert navnet som sitt varemerke, eller fordi det er navnet på foretaket. I slike tilfeller er det svært vanskelig å avgjøre hvem som har rett på domenenavnet.
Dersom du oppdager at noen har registrert et domenenavn som du mener at du har rettigheter til, kan du klage til Domeneklagenemnda. Du må kunne dokumentere at innehaver av domenenavnet var klar over at det var du som egentlig hadde rettigheter til navnet – altså at vedkommende handlet i ond tro.
Dersom du opplever konflikt rundt dine domenenavnrettigheter bør du ta kontakt med en advokat så fort som mulig. En advokat kan hjelpe deg med å vurdere om du har rett på domenenavnet, og bistå i forhandling med innehaver av domenenavn og Domeneklagenemda.
FAQ - Ofte stilte spørsmål
Arbeidsmiljøloven er en lov som gjelder for alle arbeidsforhold, både i offentlige og private bedrifter. Loven er ment for å sikre trygge arbeidsforhold, og at alle i arbeidslivet blir likt behandlet.
En tariffavtale er en avtale mellom et fagforbund og en bedrift om visse vilkår for bedriftens arbeidstakere. Tariffavtaler kan blant annet dekke punkter som lønn, overtidsbetaling, vaktlister og arbeidstid. Ved brudd på en tariffavtale kan saken ende opp i Arbeidsretten.
Arbeidsgiver og arbeidstaker plikter å følge alle kravene i arbeidsmiljøloven. Dersom en arbeidsgiver blir dømt for brudd på arbeidsmiljøloven kan dette føre til bøter, eller i særlig alvorlige tilfeller, fengsel.
Dersom en ansatt i en bedrift mistenker brudd på arbeidsmiljøloven kan det være lurt å kontakte en advokat som jobber innen arbeidsrett så fort som mulig. Selv om slike saker ofte kan løses internt i bedriften, vil det være gunstig å ha en kompetent person som kan veilede deg gjennom prosessen. Eksempler på saker som bryter med arbeidsmiljøloven kan være usaklig oppsigelse, trakassering på arbeidsplassen eller at ansatte blir utsatt for en yrkesskade.
Om saken ikke kan løses internt kan det bli nødvendig å gå til sak. Konflikter på arbeidsplassen, eller mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om en individuell arbeidsavtale, behandles vanligvis av de alminnelige domstolene. Noen tvister kan også behandles i tvisteløsningsnemnda – som saker om redusert arbeidstid, diverse tilfeller der man kan ha rett på permisjon, og fritak fra nattarbeid eller overtidsarbeid.
For å gå til sak må saksøker, i dette tilfellet arbeidstaker, inngi en stevning til tingretten.
Ta kontakt med en av våre dyktige arbeidsrettsadvokater i dag for å vurdere hva som er den beste handlingsplanen i din individuelle sak.
Konflikter på jobb forebygges først og fremst ved å ha gode rutiner på plass for helse, miljø og sikkerhetsarbeid – samt analyser og handlingsplaner for eventuelle risikoer på arbeidsplassen, og veletablerte prosedyrer for varslinger av kritikkverdige forhold. Grundige og klare arbeidsavtaler vil også forebygge konflikter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, da begge parters plikter og rettigheter er avtalt på forhånd.
Utsatt for ID tyveri.
Dette er en sak om Henrik Rekdal som ble utsatt for økonomisk kriminalitet i form av ID-tyveri. Svindleren tilsto for å ha tatt opp millionlån i Rekdals navn, men banken mente det var Rekdal selv som hadde tatt opp dette lånet. Det tok 8 år før han vant frem i retten. Aldri oppgi personopplysninger til ukjente på telefon eller e-post, med mindre du selv har initiert kontakten. Det er sjeldent banker og andre seriøse virksomheter vil be om sensitiv informasjon på denne måten. Flere av våre advokater har spesialisert seg på saker om ID-tyveri. Med en av våre advokater kan du forsikre deg om at saken din blir grundig gjennomgått.
Kjempet mot banken i åtte år.
Dette er en sak om Henrik Rekdal som ble utsatt for økonomisk kriminalitet i form av ID-tyveri. Svindleren tilsto å ha tatt opp millionlån i Rekdals navn, men banken mente det var Rekdal selv som hadde tatt opp lånet. Det tok 8 år før han vant frem. Aldri oppgi personopplysninger til ukjente på telefon eller e-post, med mindre du selv har initiert kontakten. Det er sjeldent banker og andre seriøse virksomheter vil be om sensitiv informasjon på denne måten. Våre advokater har spesialisert seg på saker om ID-tyveri. Med en av våre advokater kan du forsikre deg om at saken din blir grundig gjennomgått.
Lånte penger i annen manns eiendom.
Dette er en sak om en mann som ble utsatt for økonomisk kriminalitet i form av ID-tyveri, men ble frikjent. Han skulle få innvilget finansiering av et utbyggingsprosjekt på en tomt han eide, men fikk beskjed fra banken at han det siste året hadde fått innvilget et nytt boliglån på 2,5 millioner. Aldri oppgi personopplysninger til ukjente på telefon eller e-post, med mindre du selv har initiert kontakten. Det er sjeldent banker og andre seriøse virksomheter vil be om sensitiv informasjon på denne måten. Våre advokater har spesialisert seg på saker om ID-tyveri. Med en av våre advokater kan du forsikre deg om at saken din blir grundig gjennomgått.
