Råd om identitetstyveri

Råd om identitetstyveri

Råd om identitetstyveri. Hva gjør du hvis identiteten din har blitt stjålet? Hva skal du gjøre hvis du blir anklaget for identitetstyveri?

Vi tilbyr råd om identitetstyveri i alle slags saker. Identitetstyver kan for eksempel bruke din personlige informasjon til å:

• åpne bankkonto,
• Etablere kreditt og lån,
• handle på internett,
• disponere bankkontiene dine,
• tegne ulike abonnementer, for eksempel telefon, og
• skaffe identifikasjonspapirer som pass og førerkort i ditt navn.

Det er straffbart å opptre med en annens identitet, dersom gjerningspersonen har hensikt om å oppnå en fordel for seg selv eller en annen, eller har hensikt om å påføre noen et tap eller ulempe. Punktene over er eksempler på slike handlinger. Å søke råd om identitetstyveri kan bidra til at du enklere kommer deg ut av situasjonen du har havnet i.

Råd om identitetstyveri eller ID tyveri. Ofte stilte spørsmål rundt ID-tyveri.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg tror at identiteten min har blitt stjålet?

Du bør reagere raskt for å begrense egne tap og forhindre at du blir ansvarlig for andres økonomiske tap. Kontakt banken din og politiet så snart som mulig for å melde ifra om situasjonen. Det kan også være lurt å kontakte andre virksomheter du har et kundeforhold til, da identitetstyven kan ha henvendt seg til dem allerede. I tillegg bør du snarest kontakte kredittvurderingsbyråene for å legge inn en sperre mot kredittvurdering – dette vil forhindre at identitetstyven tar opp kreditt i navnet ditt. Byråene som kredittvurderer privatpersoner er per januar 2021 Bisnode, Evry, Creditsafe og Experian. Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS kan hjelpe deg med råd om identitetstyveri og hvordan man bør håndtere en ID tyveri sak.

Hva skjer i en etterforskning av identitetstyveri?

Når påtalemyndigheten etterforsker et identitetstyveri, er det for å finne bevis for forbrytelsen og starte en prosess for å straffeforfølge tyveriet. Her kan råd om identitetstyveri være av avgjørende betydning for å kartlegge om saken kan bli forfulgt eller ikke.

Råd – ID-tyveri. Hva skal jeg gjøre hvis jeg er mistenkt eller siktet for identitetstyveri?

Hvis du er mistenkt eller siktet for en straffbar handling, har du rett til å la deg bistå av en forsvarer på ethvert trinn i saken. Dersom saken din ender i domstolene skal forsvareren i de aller fleste tilfeller få betaling av det offentlige. Det kan være lurt å ta kontakt med advokat med en gang, for å få råd om identitetstyveri og hvordan du bør forholde deg til politiet.

Husk at du har rett til å ikke bidra i en straffeforfølgelse mot deg selv, og har derfor ingen plikt til å forklare deg for politiet. I noen tilfeller kan dette likevel være fordelaktig, dersom det kan bidra til å fjerne mistanken mot deg. Dette kan imidlertid være vanskelig å bedømme selv, og du er som oftest best tjent med å kontakte en dyktig advokat med en gang. Advokatfirmaet Danielsen er blant annet spesialist på saker om ID-tyveri, og vi sørger til enhver tid for å ha oppdatert kunnskap og informasjon på området for å gi deg best mulige råd om identitetstyveri.

Råd om identitetstyveri. Kan politiet ransake meg og hjemmet mitt?

Politiet kan ransake deg og hjemmet ditt for å søke etter bevis dersom de har god grunn til å mistenke deg for ID-tyveri. Under en ransakelse vil de kunne ta beslag i ting som antas å kunne ha betydning som bevis. I saker om ID-tyveri gjelder dette særlig digitale enheter som datamaskiner, smarttelefoner og andre lagringsenheter. Etter lovendring 2017 kan politiet bruke tvang for å låse opp slike enheter dersom de er låst ved hjelp av biometri (fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning osv.). Politiet kan imidlertid ikke tvinge deg til å låse opp enheten dersom den er låst ved hjelp av vanlig kode eller passord. Hvis du er i tvil om ransakelsen har vært rettmessig, kan du med fordel søke råd om identitetstyveri.

Råd om identitetstyveri – Hva er identitetstyveri?

Identitetstyveri er å skaffe seg, besitte, overføre eller benytte seg av en annens personopplysninger, med hensikt om å skaffe seg selv eller andre fordel, eller for å påføre en annen tap eller ulempe. Både levende og døde personer kan utsettes for identitetstyveri. Som oftest blir den personlige informasjonen misbrukt for å tilegne seg verdier fra fornærmede eller i en identitetssvindel som involverer andre mennesker.

Identitetstyver kan stjele din personlige informasjon på flere måter, blant annet ved å gå gjennom posten din eller søppelet ditt for å finne dokumenter som inneholder personlige opplysninger. De kan også prøve å omdirigere posten din til seg selv.

Tyvene kan få tak i betalingsinformasjonen fra bank- eller kredittkortet ditt, eller andre personlige opplysninger på for eksempel førerkort eller annen identifikasjon. Det er også veldig utbredt at identitetstyver får tak i personlig informasjon ved å begå datainnbrudd hos virksomheter som har lagret kundenes betalingsinformasjon og andre personopplysninger.

Kortinformasjonen din kan også stjeles ved hjelp av skimming – uautorisert kopiering av bankkort. Dette kan gjøres ved å plassere en innretning på kortlesere i butikker eller minibanker, eller trådløst ved hjelp av NFC på kontaktløse kort. Er du tvil om du har blitt utsatt for ID-tyveri kan det være gunstig å søke råd om identitetstyveri.

Hva er identitetssvindel?

Identitetssvindel er å skaffe seg penger, varer eller tjenester ved å utgi seg for å være en annen.

Første gang du oppdager ID-svindel kan være når du får en faktura for noe du ikke har bestilt, eller når du mottar brev fra et inkassoselskap for krav du ikke kjenner igjen. Hvis dette skjer, må du umiddelbart ta kontakt med bedriftene som har krav mot deg og banken din. Deretter bør du ta kontakt med politiet og eventuelt advokat for å begrense tap og videre forbrytelser, samt få kvalifiserte råd om identitetstyveri.

Tegn på at du har blitt utsatt for identitetstyveri

Feil i utskrift fra bankkonto eller kredittkort

Når du sjekker bank- eller kredittutskriften din, kan det hende du finner noen uvanlige transaksjoner du ikke har foretatt deg. Dette kan være et tegn på at du har blitt utsatt for identitetstyveri.

Avslag på kreditt

Hvis du vanligvis pleier å ha god kreditt og overholder betalingsfrister, men blir nektet å ta opp lån eller kreditt, kan det skyldes at noen andre kan ha misbrukt identiteten din og dermed har senket kredittverdigheten din.

Inkassokrav

Hvis du mottar brev fra inkasso om krav du ikke kjenner til, kan dette være et tegn på at noen har misbrukt din betalingsinformasjon for å kjøpe varer eller tjenester.

Savnet post

Dersom du oppdager at du har sluttet å motta brev du vanligvis får i posten, kan dette skyldes at en identitetstyv har klart å endre postadressen din. I slike tilfeller bør du kontakte Posten, samt virksomheten du savner brev fra, for å finne ut av hva som har skjedd og for å finne ut av veien videre. Det kan også være lurt å ta kontakt med en advokat som spesialiserer seg på ID-tyveri.

Utilgjengelig brukerkonto på nett

Et av de vanligste tegnene på at du har blitt utsatt for identitetstyveri er at du ikke får tilgang til en av dine brukerkontoer på nett, for eksempel e-post eller sosiale medier. Hvis du har prøvd å logge inn flere ganger over lengre tid uten hell, og det heller ikke er mulig å tilbakestille passordet, bør du ta grep umiddelbart. Du bør rapportere problemet til tilbyderen det gjelder, og dersom du har oppgitt betalingsinformasjon hos noen av disse tilbyderne bør du sperre aktuelle bank- og kredittkort.

Varsel fra Posten

Du kan få et varsel fra Posten som informerer deg om adresseendring, uten at du har forsøkt å endre adressen din. En identitetstyv kan gjøre dette for å få tilgang til posten din.

Du mottar betalingskort du ikke har bestilt

Hvis du har mottatt et bank- eller kredittkort i ditt navn uten at du har søkt om det, bør du ikke overse dette. Det kan være at en identitetstyv har bestilt det i navnet med hensikt om å misbruke kortet. Ta umiddelbart kontakt med banken din.

Uventet varsel

Hvis du mottar et varsel som informerer deg om et datainnbrudd hos en virksomhet  du har en brukerkonto hos, er det grunn til å være på vakt. All informasjon som er lagret hos virksomheten kan bli misbrukt – dette gjelder både informasjon du selv har oppgitt og som virksomheten selv har lagret basert på din kundeaktivitet. Blant annet kan passordet til denne brukerkontoen bli forsøkt brukt på andre brukerkontoer du har, og det er derfor lurt å sørge for å ha unike passord til hver av brukerkontoene dine. Ellers kan identitetstyven misbruke betalingsinformasjon du har lagret på brukerkontoen og annen personlig informasjon som fødselsnummer, adresse, navn etc. Søk råd om identitetstyveri hvis du er i tvil.

Mistenkt for straffbar handling

Du kan bli etterforsket eller mistenkt for økonomisk kriminalitet, selv om du ikke har begått en straffbar handling. Dette kan skje dersom identiteten din har blitt benyttet til å begå kriminelle handlinger, som for eksempel svindel. I slike tilfeller må du søke råd om identitetstyveri.

Hvordan kan kriminelle stjele identiteten min?

Identiteten din kan bli stjålet på svært mange forskjellige måter til tross for at du er forsiktig. Her er 9 måter tyver kan stjele og misbruke identiteten din på og hvordan du kan forhindre at det skjer:

1. Betalingskorttyveri

Folk flest bruker betalingskortet sitt overalt, for eksempel på matbutikken og kaféer. I Norge benytter de aller fleste forretninger seg av betalingsterminaler som kunden selv betjener. I en del andre land er det imidlertid vanlig at det er kassearbeideren som betjener betalingsterminalen, og da foreligger det en viss risiko for at betalingsinformasjonen din blir avlest og stjålet. Hvis det er mulig, hold deg til terminalene som lar deg betjene terminalen selv, og ikke la kortet være ute av syne når transaksjonen skjer. Spør om råd om identitetstyveri hvis du er i tvil om dette kan ha skjedd.

2. Usikre nettsteder

Hver gang du handler på nettet, er det en viss sjanse for at en identitetstyv innhenter informasjonen din. Før du gjør ditt neste online kjøp, må du forsikre deg om at nettstedet er sikkert. Hvis nettadressen begynner med “https” er du beskyttet mot at noen andre stjeler informasjonen din, men det er ikke en sikkerhet mot at selve nettstedet misbruker informasjonen din. Sørg derfor for at du kun handler hos aktører du kan stole på.

Tjenester for beskyttelse mot identitetstyveri kan også bidra til å beskytte informasjonen din når du er på nett. Du kan også søke råd om identitetstyveri fra en advokat som er ekspert på ID tyveri.

3. Phishing

Phishing er som oftest en e-postbasert svindel der noen feilaktig utgir seg for å være en organisasjon eller et selskap som mottakeren stoler på. Formålet er å få tak i sensitiv informasjon. Dette kan gjøres ved at mottakeren selv oppgir opplysningene i en e-post til avsenderen, eller ved å få mottakeren til å trykke på en usikker lenke i e-posten. Slik svindel kan også skje over sosiale medier hvor noen utgir seg for å være noen du kjenner eller en offentlig person.

De viktigste forholdsreglene å huske på er blant annet å sjekke avsenderadressen (se etter om den er feilstavet eller slutter på .com istedenfor .no), aldri oppgi sensitiv informasjon i e-post og unngå å trykke på lenker i e-post. Seriøse aktører som for eksempel banker vil aldri be om å få informasjon på e-post, og vil heller ikke sende deg til en nettside gjennom en lenke. Det tryggeste er å skrive inn nettadresser på egen hånd, da selve lenken kan være en annen enn lenketeksten. Spør om råd om identitetstyveri hvis du er i tvil om du er utsatt for phishing.

4. Hacking

Teknologisk kunnskapsrike tyver kan hacke seg inn i datasystemene til en virksomhet for å stjele betalingsinformasjonen til kundene. De fleste virksomheter varsler kundene om sikkerhetsbrudd så snart de oppdager det. Hvis du mottar en slik melding, er det viktig at du sikrer deg mot misbruk av informasjonen din. Noen av de viktigste tiltakene er å endre passord på andre brukerkontoer der du har brukt samme passord, og å sperre betalingskort og andre betalingstjenester som er knyttet opp mot betalingsinformasjon som kan ha blitt kompromittert.

5. Skuldersurfing

Når du taster inn PIN-koden din i minibanken eller på betalingsterminalen, eller når du taster betalingsinformasjonen din på telefonen, er det ofte en risiko for at noen ser over skulderen din og får med seg denne informasjonen. For å unngå dette bør du dekke over skjermen eller tastaturet med hånden når du legger inn sensitiv informasjon mens du befinner deg på et offentlig sted.

6. Skimming

Skimming gjennomføres ved at identitetstyven installerer en ekstra enhet på en minibank eller bankkortleser, og kan avlese og stjele betalingsinformasjonen din. Disse enhetene kan være vanskelige å få øye på. Hvis du likevel legger merke til avvik på kortterminalen eller minibanken, må du varsle banken eller salgsstedet umiddelbart og ikke bruke maskinen. Skaff deg også råd om identitetstyveri hvis du har problemer med egen bank i forbindelse med et identitetstyveri.

7. Oppretting av kreditt i ditt navn

Andre kan opprette kreditt i ditt navn med ganske lite informasjon. Ofte holder det med opplysninger som ikke er så vanskelige å få tak i, blant annet navn og fødselsnummer. Dersom du mottar et gjenpartsbrev etter en kredittsjekk, uten at du forstår hvorfor, kan dette være et tegn på at noen har bedt om oppretting av kreditt i ditt navn.

Kredittsjekk skjer blant annet i forbindelse med handel på kreditt, som for eksempel ved oppretting av et mobilabonnement eller netthandling som betales med faktura, eller ved oppretting av kredittkort. Hvis du ikke nylig har foretatt deg noe som krever en kredittsjekk bør du kontakte politiet så fort som mulig for å få råd om identitetstyveri..

8. Søppeltyveri

Søppelkasser er et vanlig sted for identitetstyver å lete når de ser etter sensitiv informasjon. De ser gjerne etter brev fra banken eller fakturaer som ikke bare inneholder «vanlig» informasjon som navn, fødselsnummer og adresse, men også papirer som kan gi dem innsikt i økonomien din. Makuler alt som inneholder sensitiv informasjon, og stryk gjerne over med en sort tusj dersom dette bidrar til å skjule informasjonen.

9. Posttyveri

Identitetstyvene kan også få tak i personlig informasjon ved å stjele viktige brev rett fra postkassen din. Det foreligger også en risiko for at tyvene for eksempel bestiller nye bank- eller kredittkort på dine vegne, og plukker dem opp når de havner i postkassen din. Hvis du merker at du mangler viktig post, eller oppdager at det ligger et nytt betalingskort i nettbanken uten at du har bestilt det eller uten at kortet du har fra før av har gått ut, bør du kontakte postkontoret eller politiet.

Har jeg rett på erstatning hvis jeg har vært utsatt for identitetstyveri?

Hvis du er offer for identitetstyveri kan du ha krav på erstatning for økonomisk tap. Det kan derfor være lurt å hyre inn en advokat som kan hjelpe deg med å fremsette krav om erstatning og gi deg råd om identitetstyveri. I den forbindelse bør du se etter advokater som er spesialister på identitetstyveri og har lang erfaring med erstatningssøksmål. Advokatene våre vil gjøre sitt ytterste for å gjenopprette økonomiske og eventuelt andre tap du har lidd som følge av identitetstyveriet.

Hvordan «tar jeg tilbake» min stjålne identitet?

Hvis du har vært utsatt for identitetstyveri, bør du snarest mulig kontakte politiet og en advokat som spesialiserer seg på identitetstyveri for å hindre ytterligere misbruk av identiteten din. Det er også noen tiltak du kan gjøre selv. Det viktigste er å sperre bank- og kredittkort som har blitt misbrukt og kontakte kredittopplysningsforetakene for å legge inn sperre mot kredittvurdering. For tiden (januar 2021) er det kun Bisnode, Evry, Creditsafe og Experian som kan kredittvurdere privatpersoner, og du bør kontakte alle for å forsikre deg mot at en identitetstyv tar opp kreditt i ditt navn. Kontakt oss eventuelt for råd om identitetstyveri.

Viktig: Informasjonen som gis her er generelle råd om identitetstyveri og bør ikke benyttes som råd i enkeltsaker. Ettersom enkeltsaker som oftest innebærer at det må tas stilling til særlige omstendigheter bør spesifikke råd søkes direkte fra Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS.

Ugyldige låne og pantedokumenter.

Dette er en sak som gjaldt spørsmål om gyldighet av gjeldsbrev og pantedokumenter, og hvorvidt saksøker var erstatningsansvarlig for kravet i henhold til gjeldsbrevet. Pante- og lånedokumentene ble ansett som ugyldige. Aldri oppgi personopplysninger til ukjente på telefon eller e-post, med mindre du selv har initiert kontakten. Det er sjeldent banker og andre seriøse virksomheter vil be om sensitiv informasjon på denne måten. Flere av våre advokater har spesialisert seg på saker om ID-tyveri. Med en av våre advokater kan du forsikre deg om at saken din blir grundig gjennomgått.

Lånte penger i annen manns eiendom.

Dette er en sak om en mann som ble utsatt for økonomisk kriminalitet i form av ID-tyveri, men ble frikjent. Han skulle få innvilget finansiering av et utbyggingsprosjekt på en tomt han eide, men fikk beskjed fra banken at han det siste året hadde fått innvilget et nytt boliglån på 2,5 millioner. Aldri oppgi personopplysninger til ukjente på telefon eller e-post, med mindre du selv har initiert kontakten. Det er sjeldent banker og andre seriøse virksomheter vil be om sensitiv informasjon på denne måten. Flere av våre advokater har spesialisert seg på saker om ID-tyveri. Med en av våre advokater kan du forsikre deg om at saken din blir grundig gjennomgått.

Kjempet mot banken i åtte år.

Dette er en sak om Henrik Rekdal som ble utsatt for økonomisk kriminalitet i form av ID-tyveri. Svindleren tilsto å ha tatt opp millionlån i Rekdals navn, men banken mente det var Rekdal selv som hadde tatt opp dette lånet. Det tok 8 år før han ble trodd av banken. Aldri oppgi personopplysninger til ukjente på telefon eller e-post, med mindre du selv har initiert kontakten. Det er sjeldent banker og andre seriøse virksomheter vil be om sensitiv informasjon på denne måten. Flere av våre advokater har spesialisert seg på saker om ID-tyveri. Med en av våre advokater kan du forsikre deg om at saken din blir grundig gjennomgått.